Skip to content
Skrevet av Jørund Buen
Hvem er egentlig omfattet?
Kort fortalt: alle norske virksomheter med et samlet energiforbruk over 2,5 GWh i snitt over de siste tre årene. Legg merke til ordet samlet: det er ikke bare strøm som teller. Fjernvarme, gass, diesel, bioenergi og andre energibærere virksomheten bruker – både i bygg og ellers i virksomheten, for eksempel til transport – regnes med. Det gjør at flere virksomheter er omfattet enn mange tror, ikke minst de med høyt dieselforbruk på transport og lav strømregning ellers. Kartleggingen skal for øvrig dekke minst 90 % av virksomhetens samlede energibruk, ikke bare et representativt utvalg.
Tre detaljer overrasker de fleste. For det første vurderes hvert aksjeselskap for seg, ikke konsernet som helhet; har du flere org.numre i porteføljen, må hvert av dem sjekkes separat. For det andre: har foretaket ditt flere underenheter med felles organisasjonsnummer, men ulike bedriftsnummer, telles forbruket deres sammen. Selv om hver enkelt underenhet isolert sett ligger under 2,5 GWh, blir hovedenheten lovpålagt å gjennomføre kartlegging for alle underenhetene dersom summen overstiger terskelen. For det tredje: er du utleier og fakturerer strøm videre til leietaker uten å spesifisere kostnaden (altså som en del av felleskost), er det du som eier som vurderes mot terskelen, ikke leietakeren. Spesifiserer du derimot kostnaden per leietaker, er det leietakeren selv som må vurderes. Det er verdt å sjekke fakturarutinene bare av den grunn.
Hva skjer hvis du ikke gjør noe?
NVE kan ta virksomheter ut til tilsyn og be om dokumentasjon. Kan du ikke fremlegge en kartlegging, får du først et pålegg, og i ytterste konsekvens et overtredelsesgebyr som varierer etter hvor alvorlig bruddet er, hvor lenge det har vart, og hvor stor virksomheten er. Det kan spenne fra noen hundre tusen kroner og oppover, avhengig av sakens omfang. Det kommer neppe dagen etter fristen, men det kan komme, og det bør du være forberedt på. Kartleggingen skal uansett foreligge innen 1. oktober 2026, tiltakene må være på plass senest et år etter kartleggingen, og kartleggingen må oppdateres minst hvert fjerde år.
Det som faktisk er nytt (og bedre) med denne runden
Den forrige generasjonen støtteordninger for energikartlegging tok ikke hensyn til klimasone eller faktisk drift; du fikk stort sett samme mal uansett om bygget lå i Kristiansand eller på Røros, og uansett hvordan det ble driftet i praksis. Den nye ordningen er mer fleksibel og mer virkelighetsnær: kartleggingen kan tilpasses klimasone og faktisk driftsmønster, og tiltak kan i mange tilfeller kombineres i pakker i stedet for å bli vurdert helt hver for seg, slik Enova tidligere krevde.
Det gir en helt annen type rapport enn «her er ti enkelttiltak, lykke til»: en god kartlegging i dag gir deg en prioritert tiltaksplan, gjerne delt inn i pakker (billig, middels, dyrt), med forventet besparelse i både kWh og kroner, investeringskostnad og tilbakebetalingstid for hver pakke. Vår erfaring er at det er nyttigere for et styre som skal ta en beslutning, enn en lang liste uten prioritering.
Spar penger, ikke bare karakter
En vanlig fallgruve er å jakte energikarakter i stedet for faktisk besparelse. Karakteren er nyttig, spesielt om du har leietakere med et konkret minstekrav (offentlige leietakere ber ofte om energikarakter C som en forutsetning), men et tiltak som løfter karakteren fra D til C er ikke automatisk det samme tiltaket som gir mest spart kostnad per investert krone. Vi anbefaler å regne på begge: hva gir best karakterløft, og hva gir best avkastning, og deretter velge ut fra hva du faktisk trenger. Noen ganger er svaret det samme tiltaket; noen ganger må du prioritere.
Et par praktiske eksempler vi ofte støter på hos eiendomsbesittere med voksende porteføljer: strøm- og andre driftsavtaler inngått over tid og aldri samlet i én oversikt, slik at ingen egentlig har full kontroll på hva som er bundet opp til når, og til hvilken pris; bygg med gammel energimerking som aldri er oppdatert, selv om driften har endret seg vesentlig i mellomtiden; og målere som ikke lenger følger riktig leietaker etter ombygginger, noe som skaper unødvendig krangel om felleskost. Ingen av disse er dramatiske hver for seg. Rydder man i dem samtidig som man gjennomfører den lovpålagte kartleggingen, får man to ting for prisen av én innsats: etterlevelse, og en portefølje som faktisk er ryddigere å drifte.
Enova, søknader og en fallgruve du bør kjenne til
Har du planer om tiltak som kvalifiserer for Enova-støtte, er rekkefølgen kritisk: søknaden må sendes før tiltaket igangsettes, ikke etterpå. Det høres opplagt ut, men det er den vanligste feilen vi ser: noen bestiller solcelleanlegget først og oppdager støtteordningen etterpå. Da er toget gått. Trenger du hjelp med å søke, kontakt oss!
Koblingen til banken din
Denne kartleggingen blir stadig mer relevant også utenfor NVEs radar. Bankene ser nå på energidokumentasjon som en del av kredittvurderingen (jamfør regelverket som styrer hvordan de må vurdere klimarisiko, og hvordan dette henger sammen med kapitalkravet banken får, omtalt nærmere i vår artikkel om energimerke og lånevilkår. En kartlegging du uansett er pålagt å gjennomføre, kan dermed gjenbrukes rett inn i neste låneforhandling. Har du besluttet tiltak, er det et fint utgangspunkt for å diskutere løsninger med banken som kan gi deg bedre lånevilkår; enten lån til renovering, enkelttiltak eller overgangsfinansiering som tar oppgraderingen i flere trinn. Hvis du benytter anledningen til å lage et klimaregnskap for virksomheten når de viktigste tiltakene er gjort, send det til banken. De trenger dokumentasjonen det gir, og at du som kunde sender det til dem uten at de spør vil føre til et stort pluss i boka. Det kan også hjelpe på rentevilkårene hvis du er heldig. Det er sjelden man får mulighet til å tjene penger på lovpålagt papirarbeid, så det er verdt å utnytte det fullt ut.
Fristen er rett rundt hjørnet
En fullstendig energikartlegging kan fort ta noen uker å gjennomføre. Du er med andre ord ikke tidlig ute, når fristen er 1.10.26. God kartlegging krever dessuten ofte tid til datainnsamling (gjerne tre måneder med timesverdier og fakturaer), analyse og forankring i egen organisasjon. Vi i Energihuset har gjort over 500 energikartlegginger, for kunder i ulike bransjer og i mange deler av Norge, og hjelper gjerne deg også. Kontakt oss nå!
Har du et spørsmål eller ønsker å bestille en tjeneste?
Vi vil gjerne høre fra deg.
