Energimerking og energiattest

Leier du ut bygg? Leietakere ser på energikarakteren for å beregne strømkostnadene. En god energimerking kan gjøre bygget ditt mer attraktivt.

Energimerking

Hva er energimerking og energiattest

Energimerking og energiattest er tiltak som hjelper til med å vurdere og kommunisere energieffektiviteten til bygninger. 

Så mye som 40% av Norges energibruk går til bygninger. Hvis du drifter et lite energieffektivt næringsbygg, kan det bety veldig høye energikostnader – store kostnader som ofte kan unngås. Uøkonomisk bruk av energi er også en unødvendig påvirkning på miljøet og naturen vår. Loven krever at energiattest og energimerking fremlegges ved utleie og salg av bygg, og at det er en del av tilhørende markedsføring.

Vi gjør jobben for deg!

Det er eiere av bygg som er ansvarlige for å ha en energiattest og at opplysningene er riktig.

LYN

Energimerket viser energistandarden til bygget

Næringsbygg med mer enn 1000m² oppvarmet BRA skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Når vi gjør forbedringer på bygningen som kan påvirke energimerket, skal energimerkingen gjennomføres på nytt slik at energiattesten representerer bygningen faktisk er.

Energimerket viser en karakter fra A til G

En god energikarakter viser hvorvidt bygningen er energieffektiv, og at det er enkelt å holde en stabil innetemperatur. En god energikarakter betyr lavere strømregninger.

Det er et krav om at nærings- og offentlige bygg må oppnå minimum energiklasse E innen 2027 og energiklasse D innen 2030.

Energikarakteren påvirker leieprisen

Høyere og uforutsigbare strømpriser gjør at vi ser at leiemarkedet fremover vil preges av hvilken energikarakter bygget har. Leietakere er opptatt av byggets energimerke da det sier noe om driftskostnadene.

Skal du selge eller leie ut? Vi hjelper deg med energimerking- og attest. Vi gjennomfører alltid fysisk befaring.

Ofte stilte spørsmål

Vi har listet de spørsmålene vi oftest blir stilt rundt energikartlegging.

EU taksonomien er en ordning som skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige gjennom definerte miljømål. Formålet med taksonomien er å gjøre det lettere å identifisere de reelt grønne og bærekraftige prosjektene slik at vi raskere kan omstille oss til et bærekraftig samfunn i tråd med EUs mål.

Taksonomiforordrningen tredde i kraft i Norge 1. januar 2023.

Forordning betyr at lovverket er likt på tvers av landegrenser og kan ikke tilpasses nasjonale lover.

I første omgang vil taksonomiens rapporteringskrav gjelde for større børsnoterte selskaper med over 500 ansatte. Disse må rapportere på hvor stor andel av bedriften – både i form av inntekter, investeringer og kostnader – som er grønn i henhold til taksonomien

Som en konsekvens av at store børsnoterte selskaper har dette som rapporteringskrav, ser vi at flere leverandører av store selskaper blir nødt til å forholde seg til taksonomien, dette sammen med press fra andre interessenter gjør at de fleste næringsvirksomheter blir berørt av denne fremover. Det vil derfor være gunstig for bedrifter å forberede seg på dette allerede nå, slik at en har rutiner og systemer på plass når andre interessenter etterspør dette.

Norge støtter EUs arbeid for å fremme bærekraftige produkter. Dette er slått fast og beskrevet nærmere i den nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi fra 2021, at Norge vil arbeide for at det blir stilt krav til bærekraft i hele verdikjedene til produkter.

Har du et spørsmål?

Vi vil veldig gjerne høre fra deg. 

elogon1
Kontakt oss