Leier du ut bygg? Leietakere ser på energikarakteren for å beregne strømkostnadene. En god energimerking kan gjøre bygget ditt mer attraktivt.
Energimerking og energiattest er tiltak som hjelper til med å vurdere og kommunisere energieffektiviteten til bygninger.
Så mye som 40% av Norges energibruk går til bygninger. Hvis du drifter et lite energieffektivt næringsbygg, kan det bety veldig høye energikostnader – store kostnader som ofte kan unngås. Uøkonomisk bruk av energi er også en unødvendig påvirkning på miljøet og naturen vår, og vi gir informasjon om hvordan man kan unngå dette. Loven krever at energiattest og energimerking fremlegges ved utleie og salg av bygg, og at det er en del av tilhørende markedsføring.
Det er eiere av bygg som er ansvarlige for å ha en energiattest og at opplysningene er riktig.
Næringsbygg med mer enn 1000m² oppvarmet BRA skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Når vi gjør forbedringer på bygningen som kan påvirke energimerket, skal energimerkingen gjennomføres på nytt slik at energiattesten representerer bygningen faktisk er.
En god energikarakter viser hvorvidt bygningen er energieffektiv, og at det er enkelt å holde en stabil innetemperatur. En god energikarakter betyr lavere strømregninger.
Det er et krav om at nærings- og offentlige bygg må oppnå minimum energiklasse E innen 2027 og energiklasse D innen 2030.
I denne artikkelen fra Energihuset vil vi forklare hva energimerking innebærer, hvorfor det er viktig, hvordan du kan finne energimerkingen for din eiendom, hvilke fordeler det medfører, samt hvilke regler som gjelder.
Høyere og uforutsigbare strømpriser gjør at vi ser at leiemarkedet fremover vil preges av hvilken energikarakter bygget har. Leietakere er opptatt av byggets energimerke da det sier noe om driftskostnadene.
Vi har listet de spørsmålene vi oftest blir stilt rundt energikartlegging.
EU taksonomien er en ordning som skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige gjennom definerte miljømål. Formålet med taksonomien er å gjøre det lettere å identifisere de reelt grønne og bærekraftige prosjektene slik at vi raskere kan omstille oss til et bærekraftig samfunn i tråd med EUs mål.
Taksonomiforordrningen tredde i kraft i Norge 1. januar 2023.
Forordning betyr at lovverket er likt på tvers av landegrenser og kan ikke tilpasses nasjonale lover.
I første omgang vil taksonomiens rapporteringskrav gjelde for større børsnoterte selskaper med over 500 ansatte. Disse må rapportere på hvor stor andel av bedriften – både i form av inntekter, investeringer og kostnader – som er grønn i henhold til taksonomien
Som en konsekvens av at store børsnoterte selskaper har dette som rapporteringskrav, ser vi at flere leverandører av store selskaper blir nødt til å forholde seg til taksonomien, dette sammen med press fra andre interessenter gjør at de fleste næringsvirksomheter blir berørt av denne fremover. Det vil derfor være gunstig for bedrifter å forberede seg på dette allerede nå, slik at en har rutiner og systemer på plass når andre interessenter etterspør dette.
Norge støtter EUs arbeid for å fremme bærekraftige produkter. Dette er slått fast og beskrevet nærmere i den nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi fra 2021, at Norge vil arbeide for at det blir stilt krav til bærekraft i hele verdikjedene til produkter.
En energiattest kreves ved salg eller utleie av boliger og yrkesbygg, samt for større bygg med høy offentlig besøkstrafikk.
Energikarakteren bestemmes basert på bygningens energibehov, isolasjonsgrad, ventilasjon, oppvarming og andre faktorer som påvirker energibruken.
Energikarakteren viser bygningens energieffektivitet (A-G skala), mens oppvarmingskarakteren viser andelen fornybar energi til oppvarming, med fargekodene grønn (fornybar) til rød (ikke-fornybar).
Kostnaden kan variere; enkel energimerking er ofte gratis, mens avansert energimerking utført av en energirådgiver kan innebære en kostnad.
Vi vil veldig gjerne høre fra deg.
© Energihuset AS – org.nr. 927 106 531 – Personvernerklæring – Utviklet av God dag
