Skip to content
Energikartleggingsforskriften trådte i kraft 1. oktober 2024 og gjennomfører EUs energieffektiviseringsdirektiv i norsk rett. Den pålegger store energibrukere å kartlegge egen energibruk, finne lønnsomme tiltak og rapportere resultatet til myndighetene.
Nå nærmer den første fristen seg. Under går vi gjennom hvem som er omfattet, hva kartleggingen skal inneholde, hvordan rapporteringen foregår og hva konsekvensene er hvis dere ikke rekker fristen.
Hvem er omfattet av forskriften?
Kravet gjelder virksomheter som bruker minst 2,5 GWh energi i året i Norge, målt som gjennomsnitt over tre år. 2,5 GWh tilsvarer 2 500 000 kilowattimer. For den første rapporten er det årene 2023, 2024 og 2025 som legges til grunn.
All energibruk regnes med
Ikke bare strøm til bygg. Fjernvarme, gass, olje, biobrensel og drivstoff til transport teller inn. Mange passerer grensen når transportflåten regnes med.
Gjennomsnittet gjelder
Et enkelt år over grensen utløser ikke kravet. Det er snittet over tre år som avgjør.
Per juridisk enhet
Hvert selskap vurderes for seg, ikke konsernet samlet. Les mer om konsern.
Er dere usikre på om dere passerer terskelen, er utregningen det første vi gjør. Den tar kort tid når energidataene finnes.
Hva skal energikartleggingen inneholde?
Kartleggingen skal gi et dekkende bilde av hvordan virksomheten bruker energi, og peke på hva som kan gjøres bedre. Konkret skal dere kunne dokumentere:
- Samlet energibruk fordelt på formål: bygg, prosess og transport
- Fordeling på energibærere for foregående kalenderår
- Nøkkeltall, for eksempel kWh per kvadratmeter for bygg
- Hvordan varme distribueres i byggene
- Egen energiproduksjon, dersom dere har det
- Identifiserte lønnsomme energitiltak, med beregnet besparelse
- Vurdering av tilknytning til fjernvarme eller fjernkjøling
- Vurdering av fornybar energi og utnyttelse av spillvarme
Kartleggingen skal dekke minst 90 prosent av samlet energibruk. Dataene skal være målte og sporbare. Der målinger ikke finnes, kan beregninger etter anerkjente standarder brukes.
Det er ikke nok å gjennomføre kartleggingen internt. Kravet er først oppfylt når resultatene er rapportert i Enovas rapporteringsportal, slik det er beskrevet under.
Slik rapporterer dere
Rapporteringen skjer i Enovas rapporteringsportal. Dette er steget de fleste undervurderer, fordi det krever tilganger som må ordnes på forhånd.
Sjekk Altinn-rollene
Den som skal levere må ha rollen «Energi, miljø og klima» eller «Utfyller/innsender» for virksomheten. Har ingen hos dere denne rollen, må den tildeles før dere kommer videre. Dette tar tid i en større organisasjon, og det er den vanligste grunnen til at virksomheter blir stående fast rett før fristen.
Logg inn via ID-porten
Portalen bruker elektronisk ID: MinID, BankID, Buypass eller Commfides.
Fyll ut seksjonene
Menyen til venstre viser hvor langt dere har kommet. Husk å klikke videre for å lagre. Feil markeres i rødt og må rettes. Advarsler om uvanlige verdier stopper ikke innsendingen, men bør sjekkes.
Send inn før fristen
Rapporten kan lagres som kladd og redigeres fram til fristen. Den er ikke levert før dere sender den inn.
Har dere flere lokasjoner, må rapporten gi tilstrekkelig detaljnivå for hver av dem. Å slå alt sammen til ett tall er en av de vanligste manglene.
Hva skjer hvis dere ikke rekker fristen?
NVE fører tilsyn med forskriften og har flere virkemidler:
Pålegg
Om å rette forholdet innen en gitt frist
Tvangsmulkt
En løpende bot som varer til kravet er oppfylt
Overtredelsesgebyr
Et engangsgebyr for selve bruddet
Det finnes også adgang til å søke dispensasjon. Det forutsetter at søknaden er begrunnet, og den bør sendes i god tid.
Rekker dere ikke fristen, er rådet å komme i gang uansett og dokumentere at arbeidet er satt i gang. Å gjøre ingenting er den dyreste varianten.
Kartleggingen er mer enn en pliktøvelse
Kravet om å identifisere lønnsomme tiltak er der av en grunn. En energikartlegging avdekker som regel tiltak som betaler seg tilbake uavhengig av forskriften: feilinnstilte styringssystemer, ventilasjon som går på full effekt utenfor arbeidstid, varmegjenvinning som ikke fungerer, eller effekttopper som gir unødvendig høy nettleie.
Enova har egne støtteordninger for gjennomføring av energitiltak. Har dere først kartlagt, har dere også grunnlaget som skal til for å søke. Les mer om energianalyse.
Sjekkliste før 1. oktober
Ofte stilte spørsmål
Når er fristen for energikartlegging?
Første rapport må være levert innen 1. oktober 2026 ved midnatt. Deretter skal ny kartlegging gjennomføres og rapporteres minst hvert fjerde år.
Hvem er omfattet av energikartleggingsforskriften?
Virksomheter i Norge med gjennomsnittlig årlig energibruk på minst 2,5 GWh de tre foregående årene. All energibruk regnes med, også transport og industrielle prosesser. Terskelen vurderes per juridisk enhet.
Hvordan regner vi ut om vi passerer 2,5 GWh?
Legg sammen all energibruk i Norge, uansett energibærer, for hvert av årene 2023, 2024 og 2025. Deretter regner dere gjennomsnittet. Er snittet over 2 500 000 kilowattimer, er dere omfattet.
Hva må energikartleggingen inneholde?
Samlet energibruk fordelt på bygg, prosess og transport, fordeling på energibærere, nøkkeltall per bygg, varmedistribusjon, egen produksjon, identifiserte lønnsomme tiltak med beregnet besparelse, og vurdering av fjernvarme, fjernkjøling, spillvarme og fornybar energi. Minst 90 prosent av energibruken skal dekkes.
Hvor rapporterer vi energikartleggingen?
I Enovas rapporteringsportal, med innlogging via ID-porten.
Hvilken Altinn-rolle trenger vi?
«Energi, miljø og klima» eller «Utfyller/innsender». Rollen må være tildelt før innlogging, og det bør ordnes i god tid.
Hvem kan utføre energikartleggingen?
Forskriften stiller kvalifikasjonskrav til den som gjennomfører kartleggingen. Den kan gjøres internt dersom kompetansekravet er oppfylt og kan dokumenteres, eller settes ut til en kvalifisert rådgiver.
Hva skjer hvis vi ikke rekker fristen?
NVE kan gi pålegg, ilegge tvangsmulkt og skrive ut overtredelsesgebyr.
Hvor ofte må energikartlegging gjennomføres?
Minst hvert fjerde år, regnet fra datoen forrige rapport ble levert.
Gjelder kravet konsernet eller hvert enkelt selskap?
Kravet gjelder den enkelte juridiske enheten, ikke konsernet samlet.
Der én juridisk enhet driver økonomisk virksomhet flere steder i landet, er det den juridiske enheten som anses som «foretaket». Dette gjelder selv om foretaket er inndelt i flere underbedrifter i foretaksregisteret etter Standard for næringsgruppering. Den enkelte underbedrift er i slike tilfeller ikke en juridisk enhet.
Er virksomheten derimot fordelt på flere datterselskaper av samme morselskap, er hvert selskap et eget «foretak», fordi et selskap er en juridisk enhet. Hver juridisk enhet i konsernet skal da ses for seg, både ved vurderingen av om den omfattes av forskriften og i selve energikartleggingen.
Et morselskap er ikke omfattet av forskriften med mindre det selv oppfyller vilkårene i § 2.
Trenger dere hjelp før fristen?
Energihuset har gjennomført energikartlegginger for rundt 500 virksomheter, borettslag og kommuner. Vi regner ut om dere er omfattet, gjennomfører kartleggingen og hjelper dere gjennom rapporteringen.
Ta kontakt, så finner vi ut hvor dere står.
Kilder
- NVE, Veileder til energikartleggingsforskriften
- NVE, § 3 Obligatorisk energikartlegging
- Enova, Veileder til rapportering av energikartlegging, versjon 3, 13. april 2026
- Enovas rapporteringsportal